orange

Hvordan ble vi klar over potensialet til presisjonsmedisin?

Presisjonsmedisin

Overgangen til presisjonsmedisin

Klinisk praksis er på vei inn i en æra med presisjonsmedisin der molekylær kunnskap gjør det mulig med individualiserte behandlinger, tilpasset genomprofilen til pasientens tumor.(1-3) Kreftbehandling blir stadig mer sammensatt, ettersom flere gener som behandling kan rettes mot blir identifisert og behandlingsalternativene blir stadig flere.(4-8) I 2017 var det mer enn 700 molekyler under utvikling i sene stadier, og 90 % av disse var målrettede behandlinger.(9)

Måten en tilnærmer seg klinisk diagnostikk og beslutninger må stadig utvikles, dersom vi skal klare å håndtere denne økende kompleksiteten og realisere potensialet med presisjonsmedisin.(4,10)

Genomisk innsikt

Få klinisk relevant innsikt i genomer

Det er fire hovedklasser av genendringer: basesubstitusjoner, insersjoner og delesjoner, kopitallendringer og rearrangementer av gener. Men er dagens diagnostiske tilnærminger i stand til å identifisere alle disse? 

Testing av enkeltstående biomarkører, ved bruk av vanlige diagnostiske teknikker som f.eks. PCR/IHC/FISH og multigen hotspot NGS-tester, risikerer å overse genendringer som kan være kritiske for pasientenes behandlingsopplegg.(4,11-13)

Dessuten kan sammensatte pan-tumor biomarkører, som f.eks. tumor mutasjonsbyrde (TMB) og mikrosatellittinstabilitet (MSI), gi ytterligere verdifull kunnskap som hjelp til å individualisere behandlingsoppleggene. Det er vist at MSI kan predikere responsen på immunterapi, og at TMB er en kommende potensiell biomarkør for ytterligere klinisk nytte med immunterapi.(14-19) TMB må måles via omfattende genomprofilering.(14,15)

Tumor mutasjonsbyrde Mikrosatelittinstabilitet Rearrangementer av gener Kopitallendringer Insersjoner og delesjoner Basesubstitusjoner Sammensatte pan-tumor biomarkører MSI TMB Fire hovedklasser av genendringer
Tilnærming under utvikling

Utvikling innen diagnostikk og kliniske beslutninger

Å sikre at kreftpasienter kan dra fordel av de nyeste innovasjonene innen behandling, krever en utvikling av tilnærmingen til klinisk diagnostikk og beslutninger som:

✓   Identifiserer klinisk relevante gen-endringer og signaturer

✓  Gir støtte for kliniske beslutninger

✓   Individualiserer pasientenes behandlingsopplegg


Omfattende genomprofilering kan bidra til å sikre at pasientene kan ha nytte av de nyeste innovasjonene innen kreftbehandling.(1,10,20)

“NCCN-panelet anbefaler på det sterkeste omfattende molekylær profilering (kalles også presisjonsmedisin)”

NCCN retningslinjer for NSCLC Version 5, 2018(20)

“Utvidete genetiske sekvenseringspaneler, hvis tilgjengelige, foretrekkes fremfor testing av enkeltgener for å identifisere andre behandlingsalternativer utover EGFR, ALK, BRAF og ROS1.”

Anbefaling fra ASCO om CAP/IASLC/AMP-retningslinjer for lungekreft, 2018(21,22)

AMP, Association for Molecular Pathology. ASCO, American Society of Clinical Oncology. CAP, College of American Pathologists. FISH, fluorescence in situ hybridisering. IASLC, International Association for the Study of Lung Cancer. IHC, immunohistokjemi. MSI, mikrosatellittinstabilitet. NCCN, National Comprehensive Cancer Network. NGS, neste generasjons sekvenseringsteknologi. NSCLC, Ikke-småcellet lungekreft. PCR, polymerase kjedereaksjon. TMB, tumor mutasjonsbyrde.
Referanser
  1. Rozenblum AB et al. J Thorac Oncol 2017; 12: 258–268.
  2. Schwaederle M, Kurzrock R. Oncoscience 2015; 2: 779–780.
  3. Mansinho A et al. Expert Rev Anticancer Ther 2017; 17: 563–565.
  4. Frampton GM et al. Nat Biotechnol 2013; 31: 1023–1031.
  5. Drilon A et al. Clin Cancer Res 2015; 21: 3631–3639.
  6. Hirsch FR et al. Lancet 2016; 388: 1012–1024.
  7. Baumgart M. Am J Hematol Oncol 2015; 11: 10–13.
  8. Chakravarty D et al. JCO Precis Oncol 2017; doi: 10.1200/PO.17.00011. 
  9. Global Oncology Trends Report 2018. Report by IQVIA Institute for Human Data Science. Available at: https://www.iqvia.com/-/media/iqvia/pdfs/institute-reports/global-oncology-trends-2018.pdf (Accessed March 2019).
  10. Gagan J, Van Allen EM. Genome Med 2015; 7: 80.
  11. Schrock AB et al. Clin Cancer Res 2016; 22: 3281–3285.
  12. Rankin A et al. Oncologist 2016; 21: 1306–1314.
  13. Suh JH et al. Oncologist 2016; 21: 684–691.
  14. Chalmers ZR et al. Genome Med 2017; 9: 34.
  15. Goodman AM et al. Mol Cancer Ther 2017; 16: 2598–2608.
  16. Le DT et al. N Engl J Med 2015; 372: 2509–2520.
  17. Johnson DB et al. Cancer Immunol Res 2016; 4: 959–967.
  18. Rizvi H et al. J Clin Oncol 2018; 36: 633–641.
  19. Hellmann MD et al. N Engl J Med 2018; 378: 2093–2104.
  20. NCCN Clinical Practice Guidelines in Oncology (NCCN Guidelines). Non-Small Lung Cancer. V.5.2018, 2018. Available at: https://www.nccn.org/professionals/physician_gls/recently_updated.aspx (Accessed March 2019).
  21. Kalemkerian GP et al. J Clin Oncol 2018; 36: 911–919.
  22. Lindeman NI et al. J Mol Diagn 2018; 20: 129–159.